..: 3-barns mor :..

3-barns mor ja....for 9 år siden likte jeg ikke barn engang:) Men plutselig en dag var jeg vel voksen nok, og ble klar for å få barn.
I 2002 kom Sander til verden, og jeg forelsket meg helt! Jeg hadde så mye kjærlighet for denne gutten, og jeg var sikker på at jeg aldri kom til å få fler barn enn han, jeg hadde jo ikke mer kjærlighet enn til han! Dumme hormoner:)
I slutten av 2005 kom Sindre, en liten gutt som ikke viste noe vilje før han var 9 mnd.
Sander og Sindre har vært to veldig forskjellige gutter, og de har også hatt forskjellige utgangspunkt!
Når Sander var nesten 6, og Sindre var blitt 2 separerte jeg meg fra faren deres. Jeg var fast bestemt på å klare å klare en skilsmisse med barna, heldigvis var faren av samme innstilling. Så alt vi gjorde, var kun med tanke på de.
Men nå var jeg ivertfall ferdig med barn!





Kort etter møter jeg igjen en gammel klassekamerat fra 2. og 3. klasse. Det viser seg at han har vokst til å bli den mest fantastiske mannen jeg kunne tenke meg! Det sa bang med en gang det! Men han hadde ikke barn.... Så måtte jeg gå i meg selv, og bestemme meg om jeg kunne tillate meg selv og kroppen min (som også var operert) ett barn til.
Jeg visste jeg ikke kunne miste mannen i mitt liv, så jeg sa ja til forholdet, og å få ett barn til senere. Jeg er jo glad for halvsøsken selv.
På julaften 2009 kommer Ida, og jeg er glad hun kom sist. For hadde den fødselen vært den første, hadde det ikke blitt flere barn!
Og Ida er 5 mnd nå, og er ei fantastisk jente!
Og det er så klart llitt stas å ha en av samme kjønn som en selv også:)

Jeg elsker alle barna mine, og jeg elsker å være 3-barns mor :)