Lille tusletasla mi i alvevinger...så søt... Og jeg savner henne. Er jo vant til å være med henne hver dag. Denne uka blir det mange dager sent før vi ser hverandre, og idag ser vi hverandre ikke i det hele tatt...
Men jeg skal kose meg på strikke/skravlebesøk, så ikke så galt at det ikke er godt for noe får en si.
Utrolig hva man blir vant til...i begynnelsen når guttene mine fikk to hjem, hadde jeg det fryktelig når de skulle til pappan sin. Det er fortsatt ille, og jeg savner de hele tiden, men man blir på en måte vant til at slik er det bare.
Men med hun her, som jeg ser hver dag omtrent, blir jeg ikke vant til å være borte en hel dag fra.... savner deg jenta mi...skal se til deg når jeg kommer hjem...og du sover..... mamma er glad i deg.
Det er sånn det skal være, man skal savne ungene sine når man ikke er sammen med dem. Og så er gjensynet så vidunderlig! Fine sokker i innleggene under, og det du skriver om mestringsfølelse er veldig viktig ;)
SvarSlett