"Toby var trist. Han bøyde seg frem og la hodet mot den myke pelsen til kjæresten sin. Den varme, myke alpakkapelsen. Han var glad for at han kunne gjøre det, for at han selv var en alpakka, og for at han kunne kjenne det myke mot huden sin. Han syntes det var feiende flott at alpakka var så vakkert, og regnet for å være ett av verdens mest ekslusive fiber, men han var mest trist, for det betød også at det var mange som aldri ville kunne gjøre det. Gjeteren så det molefunkne ansiktet til Toby og ble bekymret. Han likte at alle dyra hans var glade, så han gikk bort og strøk han gjennom pelsen. - Hva grubler du på, spurte gjeteren. - Hvorfor kan ikke alle få gå med alpakka, svarte Toby. - Kan de ikke det da svarte gjeteren. - Nei, for det er så ekslusivt. Av og til skulle jeg ønske at vi var litt mer hverdagslig, sukker Toby. Gjeteren gned seg i skjegget og ga Toby ett par klapp. I dagevis gikk han og grublet på det Toby hadde sagt, og den dagen når han så ut av vinduet sitt på en flokk sauer som gresset utenfor, kom han på en idè. Saueull var hverdagslig, og blandet sammen med alpakka ville de få et garn som var både mykt og hverdagslig. Ett alpakkagarn til hverdags. Han skyndte seg opp i fjellet for å finne Toby og fortelle han den gode nyheten. Han hadde aldri sett noen bli så glad for å få høre at han skulle få lov til å bli vanlig."
Denne søte historien sto på magebeltet på mitt nye bekjentsskap - hverdagsgarn fra du store alpakka.
Og gjett om jeg har forelsket meg i det! Jeg tror det blir ett av mine favorittgarn! Jeg har allerede kjøpt mer garn idag av dette, og gleder meg bare fremover til mine strikkestunder:)