Samtidig som jeg har det utrolig bra om dagen, hender det jo at ting som skjer ikke er like gøy...
I går måtte jeg avlive min 10 år gamle Hellig Birma
Den siste tiden (nesten ett år) har Cæsar spydd mye mat, og hatt blod i avføringen.
Jeg har tenkt det har vært forbigående. Han var også over 10 år, så hvis han var virkelig syk nå (noe han sikkert var) ville jeg ikke at han skulle behøve å styre med medisiner etc.
Dyrlegen sa også at det ga han anntakeligvis bare noen mnd ekstra uansett.
Men det er ikke noe jeg ville utsette han for. Han har hatt ett godt,langt liv.
Dessuten -aldri så glad i han som jeg er/var - ble jeg veldig lei av kattehår nå på slutten også.
Og Martin deler ikke den samme lidenskapen som meg for katter, og jeg vet han gjerne ville at alle de kattehårene skulle bort. Og er man to må man ta hensyn. Så det ble nå valget mitt da...
Men det var helt fryktelig. Jeg valgte å ta han med meg hjem igjen - for å begrave han.
Jeg ville ha han i nærheten.
Men det var selvfølgelig mye tøffere enn å la han bli igjen hos dyrlegen. men jeg er glad for at jeg tok det valget tross alt.
Ellers så vokser "minsten" (det er navnet som pappan har gitt nurket i magen) godt i magen tror jeg - er kvalm så det holder . Noen dager er det så ille at jeg glemmer gleden, men plutselig så husker jeg at dette er det verdt!
Jeg har vært på tidlig UL - i uke 5 - og der fikk jeg se ett hjerte som slo! det var stas kan du tro! Så tidlig:)
Idag er jeg skikkelig "giddaslaus" -har langfri - men får ikke gjort NOEN VERDENS ting!
Så da sitter jeg her på dataen da:) Og blir igjen minnet på livet som vokser i magen - og hvor lykkelig jeg er for mine to gutter og min perfekte forlovede:)
Jeg er heldigere enn heldigst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar